På onsdag ettermiddag dro vi på basisgruppe 8 samt Ingvil og Ola på besøk til Maggie, som er lærer på Chatuwa, og hennes foreldre. Det var også henne vi var med i kirken på søndag. Vi ble da bedt hjem til familien, og bestemte at onsdag var en passende dag. Da vi kom inn ble vi ønsket hjertelig velkommen av hele familien, noe som gjorde at vi følte oss velkomne. De bød på flere typer kjeks, potetgull, brød og te. Praten gikk mest på forskjellene mellom Norge og Malawi. Vi fortalte dem blant annet om at solen er lenge oppe på sommeren, og i nordnorge aldri går ned. Det kunne de ikke forstå, hehe:) Ellers så var det også en god del prat om oss studenter og vår praksis her i Malawi. Foreldrene til Maggie sa også at nå da vi har vært under deres tak, er vi som deres døtre å regne, hehe. Vi fikk klar beskjed om å legge bryllupsreisen vår til Malawi. Hva synes du om det, Pål?

Det var veldig interessant for oss å se hvordan de innfødte lever her i Malawi. Forskjellene er selvsagt store med tanke på at noen bor i store fine hus, mens mesteparten bor i små “jordhus” de har laget av soltørket leire. Når det kommer mye regn, raser mange av disse husene sammen. Nå om dagen er det svært mange som har blittt husløse spesielt sørover i landet. Det regner svært mye om dagen for å si det sånn.. Jeg tror ikke vi har hatt en regnfri dag på snart to uker nå..

Besøket hos Maggie og hennes foreldre er noe jeg vil komme til å huske her fra Malawi:)

Skoledagen i går var litt annerledes enn de andre dagene vi har vært på skolen. Den begynte helt vanlig med at vi underviste i matematikk og engelsk. Jeg hadde blant annet diktat i engelsken. Det skal bli spennende å se hvordan elevene ligger rettskrivingsmessig. Jeg tror forskjellene er store! Vi har tenkt til å rette alle diktatene og sette et klistremerke i boka til alle. Vi håper de vil sette pris på det. Etter undervisningstimene kjørte vi ned til Korea Garden for å lunsje og slappe av i noen timer før det bar tilbake til skolen.

Vi hadde ansvaret for de to siste timene som på denne onsdagen var creative art. Vi hadde på forhånd kjøpt hvite, grønne og rosa ark. Planen var at alle skulle brette en terning hver (slik vi har brettet i matematikkundervisningen på Høgskolen). Det er ikke ofte disse elevene har praktisk undervisning pga mangel på ressurser og penger. Vi var skjønt enige om at dette ville vi gjøre noe med mens vi var her nede. Vi ville at elevene i hvert fall skulle få gjort NOE praktisk, og valget endte på å brette terninger. Vi skjønte fort at det var en suksess. Elevene storkoste seg og alle fikk med seg en terning hver hjem.

MEN jeg må innrømme at ikke alt gikk helt etter planen. Vi hadde ikke tenkt på at dette for mange var den første gangen de har brettet ark til en spesiell form. Det var mange som hadde vanskeligheter med å rive A4-arket slik at det ble et kvadrat til og med. Vi måtte dermed gå rundt og hjelpe mange med å brette. Heldigvis var også Kathrine der, så vi hadde et ekstra par med hender. Etter hvert hjalp også de som var tidlig ferdige sine medelever. Likevel holdt vi faktisk på over en time (to skoletimer) lengre enn planlagt, men det var absolutt verdt det. Gleden i ansiktet til elevene er ubeskrivelig!!

Skoledagen på Chatuwa i dag har egentlig vært ganske så vanlig. Jeg hadde en engelsktime som gikk bra. Jeg avsluttet med hangman, noe som virkelig alltid faller i smak hos elevene her nede. Ellers så kan jeg vel si at jeg er litt hes i dag etter gårsdagens musikktimer, men det er så absolutt verdt det. Jeg vil så gjerne at dere der hjemme skal ha mulighet til å oppleve det samme! Dere får i det minste sett bilder og film når jeg kommer tilbake til Norge da.

Etter lunsj i dag dro Kathrine, Rino, Ingvil, Ola, Merete, Mariann, Marianne, Cathrine og jeg til Mwenyekondo primaryschool. Egentlig var det meningen at Siri, Ine og Ida også skulle være med, men alle hadde skikkelig magetrøbbel idag, så de bestemte seg for heller å slappe av på Korea Garden. Mwenyekondo er den den eneste skolen som er med i MIC-prosjektet i Liliongwe vi studenter ikke underviser i dette året. I fjor var det denne skolen studentene underviste på ( i tillegg til Bambino tror jeg), så i år er det de andre skolene som har oss studenter.

Besøket på Mwenyekondo var virkelig planlagt og tilrettelagt av rektoren. Vi fikk møte mange elever, lærere, menn i skolestyret (hvis jeg forsto det riktig) og selvsagt rektoren selv. Først gikk vi rundt i de forskjellige klassene og observerte hvordan timene foregikk. Vi var blant annet i std 3, hvor elevene ikke hadde pulter og stoler. De satt rett på gulvet, men var tilsynelatende fornøyde med det. Jeg  må si at lærerne er veldig flinke til å utnytte de få midlene de har tilgang til. I tillegg så byr de veldig på seg selv i hver eneste time. Der tror jeg at jeg som framtidig lærer har mye å  lære..!

Etter å ha observert de forskjellige klassene fikk vi beskjed om å sitte litt på rektorens kontor fordi de skulle gjøre alt klart  for oss. Da vi kom ut fikk vi beskjed om å plante hvert vårt tre. Det var en meget spesiell opplevelse. Jeg var førstemann ut og plantet treet mens hele std 8, alle lærerne ++ så på. Først måtte jeg ta av plastikken som var rundt røttene, for deretter å sette treet ned i jorden. Jeg pakket det godt inn med jord før jeg vannet det litt. Til slutt vasket jeg meg på hendene over treet, det skulle gjøre at treet skulle vokse og bli stort og fint. Nestemann var Cathrine, og slik fortsatte det til hele 9 trær var plantet. Dette har vi både mange bilder fra og på film:) Det er egentlig litt rart å tenke på at jeg har et eget tre her i Malawi:D

Etter treplantingen var det tid for et lite møte med rektoren, skolestyret og lærerne på læreværelset. Der ble det blant annet holdt noen taler, vi presenterte oss og sang en sang. Det var virkelig koselig. Alle de tilstedeværende fikk oss til å føle oss virkelig velkomne.

Vi fikk også mulighet til å se Girls promotion club. Dette er noe skolen virkelig satser på og prioriterer. De har godt med utstyr og er flinke til å engasjere jentene som blant annet heklet, sydde, lagde mat, sydde på symaskin osv. Mange av produktene de lagde, har ikke jeg evner til å lage. Det var kjempeflinke alle sammen! Jeg gikk litt rundt og pratet med mange av jentene. Alle jeg pratet med var veldig fornøyde med Girls promomtion fordi de hadde det gøy og hadde mulighet til å lære seg morsomme, men nyttige ting. Dette er et prosjekt som virkelig fører med seg noe godt tror jeg!

Vi avsluttet besøket på Mwenyekondo ved å først dra innom rektorens hus, for så å spise pizza noen jenter på Girls promotion hadde lagd, spise kjeks og drikke kaffe, te eller brus. Flere av lærerne var også tilstede og vi hadde en koselig avslutning.

Til fjorårets Malawifarere (hvis det er noen av dere som leser dette): Både lærerne og rektoren skrøt veldig av dere og hva dere utrettet i løpet av deres praksis i Malawi. De sa blant annet at dere virkelig gjorde mye i forhold til Girls promotion. De viste oss også bilder av dere, og var tydelig stolte over å ha hatt dere som studenter ved skolen. Når det gjelder komfyren og kjøleskapet dere kjøpte, så blir det flittig brukt av jenter som går på Girls promotion. Dere har gjort en meget godt inntrykk på mange da dere var her i Malawi. De på Mwenyekondo har i hvert fall ikke glemt dere:)

Når det gjelder været nå om dagen, så regner det veldig mye. Den litt ustabile broen vi gikk på for noen dager siden, ligger nå halvveis under vann. Elven har altså gått over sine bredder, og dette fører også til at litt av markedet også ligger under vann nå. Som dere kanskje skjønner regner det mye om dagen, og det er kraftig regn altså! Jeg krysser fingrene for at vi nå snart får litt sol igjen:)

På søndag så vi forresten noen som giftet seg i en rundkjøring (fin rundkjøring da, med mange blomster osv). Ganske så annerledes enn i Norge ja, hehe.

Odd: Treet ditt står fortsatt fint på Mwenyekondo, men det har blitt litt skjevt og har fått litt mye vann:)

(Jeg legger inn bilder i morgen)

På ettermiddagen i dag var  vi og besøkte et barnehjem som heter Ministry of Hope Crisis Nursery som er for barn i alderen 0-2 år. Det er en opplevelse som alltid vil være spikret fast i hjernebarken min. Jeg kommer ALDRI til å glemme hva jeg opplevde der. Først kom vi inn i et rom hvor vi ble forklart hvordan barnehjemmet fungerer. Vi fikk vite at det er nå 29 barn som bor der. Dette er barn som har vært utsatt for mishandling, fattigdom, for lite næring eller som er foreldreløse. Den mest hyppige årsaken til at barn blir tatt hånd om er at de mistet moren sin under fødselen. Det er nemlig ikke fødeklinikker her i Malawi, i hvert fall ikke mange. Det fører til at det oppstår komplikasjoner under fødselen som mødrene dør av. Barna blir da så og si stående helt alene her i verden. Heldigvis finnes det mennesker som vier sitt liv for disse små barna og tar dem med til Ministry of Hope Crisis Nursery hvor de blir tatt godt vare på. De ansatte (sosialarbeidere, sykepleier, frivillige osv) har et godt samarbeid med politiet noe som er til det beste for hvert enkelt barn. Barnehjemmet har som mål at  alle barna skal få en trygg oppvekst enten i form av at de vender tilbake til sine foreldre (sosialarbeiderne vil da fortsatt følge opp barnet), at de får fosterforeldre eller blir adoptert. Barna på dette barnehjemmet blir i hovedsaklig adoptert av andre malawiere. De barna som har HIV er dessverre vanskeligere å adoptere bort enn de andre. Det er trist å tenke på, men når jeg ser på det fra en annen side så er kanskje forstålig?! En ting er i det minste sikkert, og det er at de ansatte gjør en virkelig beudrelsesverdig jobb! Man blir jo knyttet til de små, det kan ikke være enkelt å måtte “gi dem fra seg igjen”.  Jeg ser virkelig opp til disse menneskene som vier livet sitt til disse barna.

Før vi fikk se barna fortalte den ene sosialarbeideren at de noen ganger fikk bestemme navn på barna. Det de var opptatt av da var at navnet hadde en betydning i form av håp. Det synes jeg er flott å tenke på. Blant annet fortalte han om en liten gutt som blir kalt Moses fordi han ble funnet drivende i en kurv på elven.. Vi fikk faktisk se denne kruven:) Før vi gikk inn til barna fikk vi beskjed om at vi gjerne måtte holde dem, leke med dem, mate dem ++ Vi fikk også lov til å ta bilder, men ikke legge dem ut på nettet. Jeg kommer dermed ikke til å legge ut bilder derifra her på bloggen min. Dere får glede dere til jeg kommer hjem slik at dere får se istedet..

Etter en del informasjon om selve barnehjemmet og hvordan det blir drevet var tiden kommet for å besøke de små søte barna. Jeg hadde forventet meg at de først ville være litt skeptiske til oss. For det første har de aldri sett oss før. For det andre er vi jo hvite, det må være litt skremmende at vi ser annerledes ut enn dem.. Men det viste seg at jeg tok helt feil på det punktet. I det første rommet vi kom inn i, var der de eldste barna hadde sine senger. Med en gang vi kom inn reiste de seg opp og strakk armene opp mot oss. Jeg løftet opp en liten gutt på kanskje to år, og han rett oog slett klamret seg til meg.. Det var en helt uforklarlig følelse jeg fikk da. Han virkelig klamret seg fast, jeg er sikker på at han ville ha hengt fast selv om jeg hadde sluppet han med armene. Gutten hadde aldri sett meg før, men sa med hele kroppen sin at jeg ikke måtte slippe han igjen.. Det var så sterkt at tårene bare flommet over. Jeg kommer aldri til å den lille gutten med et stort behov for nærhet. Han ville bare kose og sitte på fanget. Han er en skjønn liten gutt!

Jeg ble også “kjent” med flere av de andre barna. De er så vakre alle sammen!!! De aller minste så helt nyfødte ut selvom de er noen måneder gamle. Det var nesten litt skummelt å løfte dem opp fordi de er så små, men de var veldig fornøyde da de lå i armene til en av oss studenter. Timene gikk fort og vi matet barna, lekte med dem, koste med dem osv. Jeg tror at både barna, de ansatte og vi studenter hadde noen fine timer. Jeg tror jeg kan snakke for oss alle når jeg sier at vi følte oss knyttet til barna med en gang.

Det var helt grusomt da vi skulle dra. Vi la en del av barna ned i sengene igjen. Da vi skulle til å gå begynte de å gråte/skrike hjerteskjærende. Det var utrolig vanskelig å gå ut av det rommet der det sto flere barn skrikende med armene opp for at vi skulle løfte dem opp igjen. Tårene bare rant og rant, jeg hadde i sjans til å holde dem igjen.. Det er likevel en trøst at de har det bra der de er nå. De får mat og har folk rundt seg som bryr seg om dem, men det er vanskelig å gi alle den voksenkontakten de trenger mellom all bleieskift og mating. Jeg håper dermed at de timene vi var der var med på å glede barna og gi dem en følelse av at det er folk som bryr seg. Som jeg skrev tidligere, kommer jeg ALDRI til å glemme disse barna. De har fått en plass i mitt hjerte. Jeg tror alle vi  jentene har lyst til å gjøre noe for dette barnehjemmet, kanskje i form av å kjøpe inn noe klær, leker, sukker og melk til dem mens vi er her nede.

Jeg håper alt er bra med dere hjemme!

I dag kunne vi på basisgruppe åtte sove en times tid lengre. Det var godt, men jeg våknet faktisk klokken 06.00 helt sikker på at vi hadde forsovet oss, noe som ikke var tilfelle da, hehe. Det er ikke så ofte jeg våkner før jeg må, eller hva sier dere folkens?!

Vi skulle undervise i to timer science og to timer musikk i dag. Timene planla vi i går. Vi hadde blant annet planlagt at vi i science, hvor ukens tema er om flowers and pollination, skulle ta med klassen ut og la dem se på blomster. De skulle få med seg målbånd og fulle ut et skjema der det sto navn på blomst, størrelse, lukt og  farge. Planen var også at vi skulle ha med blomster inn i klasserommet slik at de fikk se hvordan de ser ut innvendig. Disse planene ble ikke helt fullført grunnet at vi surret veldig til morgenen i dag. For det første glemte vi å ta med målbåndene, for det andre glemte vi å plukke blomster vi skulle ha med, for det tredje glemte vi å si til elevene at de IKKE skulle plukke blomstene.. Med andre ord ble introduksjonen av timen ikke så spennende som vi ville da vi kun hadde en liten blomst som atpåtil nesten var død å vise fram (elevene syntes forsåvidt at det var artig da..).  Elevene fikk ikke målt blomstene ute slik vi ville og elevene startet og plukke blomster fra bedene.. Det hele endte bra og jeg tror elevene lærte mye i timen likevel, men jeg tror at vi alle på gruppa har lovt oss selv at vi ikke skal være så surrete igjen, hehe.

Musikktimene gikk deriomot knirkefritt. Både 7A og 7B var samlet, så det var MANGE elever. Vi startet timen med “Hode, skulder, kne og tå”. Jeg tror virkelig at den falt i smak. Vi fortsatte med en nynnelek som viste seg å være litt vanskeligere enn tenkt, men det var veldig greit å ha prøvd den! Etter dette lærte de to sanger flerstemt; Amazing garce og Great is he. Jeg må si at elevene var utrolig flinke til å lære seg sangene. Dessuten synger de med hele kroppen, noe som fører til at de synger sterkt! Det var som at taket omtrent løftet seg! Vi fortsatte timen med “Å, boogie boogie boogie” og “Walking in the light of God”. Vi måtte bytte om litt på bevegelsene i boogiesangen for å ikke enda opp med noen skader.. Det er ikke bare bare når nesten 200 elever løper mot midten av en ring, hehe. Til slutt sang og danset elevene for oss. Det er en helt uneskrivelig opplevelse!! Jeg klarer ikke å forklare det med ord, det må oppleves. Våre sjåfører hjalp oss forresen med trommespilling. Mariann, Merete, Ingvil og Ola var også og så på og hjalp litt til:)  

Catrhine, Marianne og jeg ble her om dagen bedt med den ene læreren på skolen, Maggie, til kirken. Dette var noe vi alle hadde veldig lyst til å oppleve, så 08.30 var vi klare til avgang. Ingvil, Ola og Merete ble også med. I dag var det bare Paul som kjørte oss, og etter litt kjøring rundt om fant vi endelig fram. Vi ble møtt av en flokk hyggelige mennesker som tok godt i mot oss. Det var koselig:)

Møtene her er ganske så forskjellige fra møtene jeg er vant til hjemme i Norge. Folk sang av full hals og danset rundt om. Jeg merker godt at man er litt mer stive i Norge (men det gjelder ikke bare kirken akkurat). En opplevelse var det i hvert fall. Vi nordmenn ble også bedt om å holde et vitnespyrd. Vi visste egentlig ikke helt hva vi skulle gjøre, men bestemte oss til slutt for å synge “Walking in the light of God”, noe jeg tror de virkelig satte pris på.

Jeg synes hele møtet som varte 3 timer var veldig interessant å være på. Det var mye sang og dans og pastoren var svært engasjert da han talte. På slutten av møtet kunne man gå fram og bli bedt for om man ønsket det. Det ble nok litt sterk kost for oss nordmenn da de gjorde det på en helt annerledes måte enn det vi er vant til i fra Norge.

Alt i alt vil jeg likevel si at dette var en opplevelse vi alle vil huske!

Etter kirkebesøket dro vi ut for å få i oss litt lunsj. Jeg bestilte i likhet med flere litt for mye mat, så jeg hadde en del igjen på tallerkenen. Da kom det en mann bort til oss og spurte om vi var ferdige, og det var vi jo. Han spurte da om han kunne få restene. Han tok dermed alt vi ikke hadde spist opp i en pose han hadde med seg. Det var en ganske så sterk opplevelse! Det føles så feil at noen skal spise opp restene etter meg.. (Det er litt annerledes med deg Pål, siden du er kjæresten min. Og du gjør det ikke fordi du er sulten;))

Etter vi kom hjem på Korea Garden, planla Cathrine, Marianne og jeg undervisningstimene for morgendagen. Vi gleder oss veldig, spesielt til musikktimene:)

Nå på kvelden har jeg sittet og sett på noen innslag av dansenummerne vi hadde på danseforestillingen/eksamen på idrett grunnfag. Jeg ble sittende og mimre og savne dere alle sammen! Det er alt for lenge siden jeg har sett dere Bø-venner!!

Savner alle dere andre hjemme også!

I dag har vi hatt en helt fantastisk lærerik dag! Jeg tror vi alle kommer til å se tilbake på denne dagen med et smil om munnen:) Det er takket være Okey`s opplegg denne dagen. Vi visste på forhånd at vi skulle lære å spille litt marimba, lære afrikans dans og synge noen afrikanske sanger, men at vi skulle lære så mye, hadde nok ingen av oss trodd.. Det meste av dagen er filmet, så dette kan folk se på når vi kommer hjem til Norge igjen. Vi var faktisk ganske så flinke vil jeg si;)

Sang: Vi øvde inn en sang vi ikke hadde hørt før. Vi norske jenter hadde den samme stemmen, mens de Malawiske lærerne som deltok fyllte ut sangen med flere andre stemmer. Okey holdt det hele sammen og lekte med sangen slik at den fikk en skikkelig afrikansk klang. Det var utrolig moro!

Marimba: Vi lærte oss også å spille oss en sang på marimba. Jeg og Ine spilte på sopranmaribaene, Siri, Cathrine, Ida og Merete spilte på tenormarimbaene, Mariann spilte på altmarimbaen og Marianne spilte bassen. Etter en del øvelse, slitne armer og blåmerker i  hendene (Eller hva Ine?!), ble det faktisk ganske så kult. Det hele toppet seg da Okey spilte trommer ved siden av og de Malawiske lærerne sang av full hals.

Dans: Som Okey sa: Man kan ikke ha vært i Afrika ute å ha lært oss afrikansk dans.. Og det er sant! Denne dagen fikk vi virkelig kjørt oss når det gjaldt nettopp det. Vi lærte oss og terpet på to danser en ganske så lang stund. Vi ble så varme alle sammen!! Afrikansk dans er ganske så annerledes enn slik jeg danser når jeg er i Norge, så det var altså en utfrodring, men veldig moro! Jeg tror vi alle kommer til å være ganske så støle i beina våre i morgen siden vi danset rundt i flere timer barbeint på betonggulv, men det er det absolutt verdt! Dansene satt ganske så bra til slutt for oss alle.

Siste post på denne aktivitetsdagen var å framføre det vi hadde lært for noen elever (vi befant oss på Bambino hvor flere elever bor), våre sjåfører, Katrhine og Rino samt andre som var til stede. Jeg tror vi alle koste oss veldig! Dette er en dag vi kommer til å huske!! Jeg er så utrolig glad for at vi har denne dagen på film! Jeg fikk ikke tatt noe særlig med bilder selv, men Katrhine tok e del for oss, så jeg regner med at jeg får noen av henne etter hvert.

Etter vi var ferdige på Bambino var det herlig å avkjøle seg i bassenget og dusje. Etter det har jeg sovet litt, slappet av og lest. Jeg fikk ganske så vondt i hodet etter å ha danset, sunget og spilt marimba en hel dag med litt for lite vann og salt. Det  var dermed godt å slappe av resten av ettermiddagen og kvelden. Vi har forresten også blitt målt av en skredder i dag da, i og med at vi akke vil bestille drakter her. Jeg tror vi alle kommer til å bli fine. Vi håper at vi får dem til neste helg:)

Nå er det på tide å legge seg kjenner jeg. Ønsker dere alle der hjemme en fortsatt god helg!

I dag, lørdag, dro Thor Andrè hjem til Norge etter to uker her i Malawi og Zimbawe. Dette måtte vi selvsagt markere i går. Dermed dro vi alle studenter, Thor Andrè, Ingvild og hennes venninne Betty fra Zimbawe, Rino og Katrine til restauranten Blue Ginger for å ha en avskjedsmiddag. Vi jentene som hadde kjøpt oss stoff tidligere på dagen, hadde ved hjelp av sikkerhetsnåler laget oss kjoler og skjørt. Vi følte dermed oss litt Malawiske denne kvelden:)

I tillegg til å ta avskjed med Thor Andrè, var middagen også litt til ære for Okey (vet ikke helt hvordan han skriver navnet sitt) som kom fra Zimbawe. Vi fikk først beskjed om at flyet var kansellert og at dermed ikke kom til å komme likevel. Katrhine avbestilte rommet hans osv. Men så viste det seg at han faktisk hadde kommet seg til Lilongwe likevel med et annet fly som skulle fylle bensin. Det var flaks! Okey skal på lørdag ha oss i marimba, dans og sang. Det gleder vi oss veldig til alle sammen!

Kvelden ble vellykket på alle måter. Jeg tror alle koste seg:)

I går ettermidag (fredag) hadde jeg egentlig ingen store planer, men så spurte Ine om jeg ville gå på markedet istedet for henne. Det ville jeg selvsagt. Dermed dro Mariann, Merete, Siri og jeg sammen med Rino til byen. Det var virkelig en opplevelse å gå på markedet! På et relativt stort område var det mange “småboder” hvor det ble solgt alt mulig. Vi gikk forbi boder med med klær, sko, masse forskjellig type mat, baller, kassetter, småfisk ++. De småfiskene var veldig små. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan man i det hele tatt kan få noe mat ut av dem jeg, men det gjør de alstå.. Der de laget disse småfiskene og stekte annen mat var det en meget spesiell sterk lukt som jeg nok aldri vil glemme.

Bodene sto tett i tett og passasjen var ikke akkurat stor. Mange av passasjene var ganske så gjørmete etter alt regnet som har kommet de siste dagene, men det var ikke noe problem å gå det. Noe jeg syntes var litt spesielt var at mange av eierne lå henslengt oppe på klærne de solgte rundt om i bodene sine, men jeg skjønner det jo.. Det var ganske så trang, mange boder og mye mennesker. Markedet var delt i to av en elv. Ved å betale 10 kwacha, kunne man gå over en “hjemmesnekret” bro og komme over til den andre delen av markedet. Jeg er ganske så sikker på at verken mamma eller tante Marit hadde gått over den..! Da vi gikk over den, kunne vi se ned på den brune, brusende elven under oss, litt småskummelt egentlig..

Uansett så var det en stor opplevelse å få se et slikt marked. Det er så annerledes enn i Norge! Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det så ut der og de sterke luktene som var der de laget mat.

Vi gikk også og kikket i noen av butikkene som ligger nærme selve markedet. Vi fikk blant annet se på kjøeskapene og komfyrene vi skal gi til Chatuwa og Chankandve. Størrelsen på kjøleskapene er fortsatt ikke helt bestemt, men vi finner nok snart ut av det. Vi var også innom en stoffbutikk hvor vi fikk kjøpt oss noen lengder stoff som vi kan snurre rundt oss slik at vi blir litt afrikanske:)

Jeg har stadig nevnt i her i bloggen tidligere at det er så annerledes her i Malawi enn hjemme i Norge. For å gi dere et lite innblikk i noe av det jeg mener, så vil jeg ta utgangspunkt i pengene. En vanlig dagslønn er på 300 kwacha. 27 kwacha tilsvarer 1 norsk krone. Når vi spiser middag på restaurant her, betaler vi som regler mellom 1000 og 2000 kwacha hver. Med andre ord skjønner dere at 300 kwacha ikke er alle verden for de innfødte her heller. Vi er så utrolig heldige som har omtrent alt i Norge! Man få satt ting i litt perspektiv når man ser hvordan mennesker lever her. Jeg vil så gjerne hjelpe dem alle!

I dag var det min tur til å starte dagen med en matematikktime. Jeg må innrømme at jeg hadde litt sommerfugler i magen siden det var min første matematikktime jeg underviste på Chatuwa. Timen gikk egentlig veldig det bra. Jeg synes det er moro å undervise i matematikk! Dessuten synes jeg elevene var utrolig flinke:) De er virkelig gode i hoderegning! Mange av hoderegningsstykkene de får, hadde ikke jeg klart å svare på uten å skrive det ned på papir..

Etter at våre undervisningstimer var ferdige i dag, kalte vi sammen lærerne på standard 7 for å ha et lite møte angående neste uke. (jeg skrev litt om dette på forrige mail). Jeg hadde da sommerfugler i magen for andre gang i dag. Jeg trodde at lærerne kom til å være litt negative til våre forslag, men der tok jeg sannelig feil! Det var helt i orden at vi gjorde litt om på timeplanen og at vi kunne planlegge litt selv. De syntes også at det var moro at vi vil ha både  7A og 7B i musikk på en gang. Mariann og Merete skal hjelpe oss, dessuten kommer det sikkert til å være flere lærere til å se på. Jeg gleder meg  masse!!

Vi kom litt tidlig for å hente Mariann og Merethe i dag, så vi fikk lekt litt med de små barna (4 år) i dag også. De er så utrolig skjønne! I dag sang flere av jentene for meg. Etter hvert lekte vi en lek hvor man skulle ta hverandre, og det virket som at det var veldig stas å ha læreren løpende etter seg. Til slutt ville alle ta meg, dermed løp det en liten flokk med hoiende unger etter meg. Moro!

Gratulerer masse med 26årsdagen, Hilde!